Sukkeravhengighet er en fysisk sykdom som sitter i hjernens belønningssenter på lik linje med andre avhengigheter. Det er derfor viktig å ha riktig kunnskap om både avhengighet og sukkerets virkning på kropp og hjernen for å kunne hjelpe andre.

Har man en sukkeravhengighet vil man oppleve at man ikke klarer å kontrollere mengden man spiser av sukker og/eller andre raske karbohydrater som pizza, potetgull, brød etc. 

Avhengighet i klinisk forstand defineres som et patologisk (sykelig) forhold til et stemningsendrende middel eller aktivitet med forventning om positiv belønning.  Over tid vil man utvikle en toleranseutvikling, hvilket gjør at man spiser stadig større mengder for å oppnå samme effekt. De fleste har gjentatte forsøk og gode forsetter bak seg i å endre sitt spisemønster, men uten å lykkes over tid. 

Ordet avhengighet betyr å viljeløst bli styrt av noe eller noen. I Norge bruker vi begrepet avhengig til noe vi trenger eller har behov for, f.eks. er vi avhengige av at familien samarbeider, avhengig av gode venner, avhengig av å rekke bussen osv. På engelsk brukes ordet «addiction» kun som en klinisk betegnelse på en fysisk sykdom i hjernes belønningssenter og som gir fysiske, psykiske, sosiale og åndelige konsekvenser. Vår bruk av ordet avhengighet gjør at ordet ikke oppfattes som den alvorlige sykdommen det faktisk er. 

Avhengighet er en primær sykdom, det vil si at den oppstår av seg selv, og ikke som følge av f.eks traumer eller vanskelig oppvekst. Sykdommen er kronisk, og ubehandlet vil den bli verre over tid pga tolereanseutvikling. 

En misforståelse er ofte at sukkeravhengighet ikke er like alvorlig som avhengighet til alkohol og narkotika, dette fordi de ytre konsekvensene ikke er like åpenbare. De indre konsekvensene er imidlertid like alvorlige, men ikke like synlig for omverden.